Norsk Teknisk Museum er vokst til å bli en sterk merkevare. De fleste lyser opp da de får høre hvor jeg arbeider og besøkstallene har steget i været de siste årene. Hvorfor? Jeg tror det har med aktivitetsnivået på selve institusjonen. Det skjer mye og tempoet er høyt. Barna for lov til å utfolde seg og om de ikke tar helt av, blir de heller ikke bedt om å dempe seg. Det setter både barn og foreldre stor pris på. Museumsbesøket blir ikke en lang kamp hvor en etter beste evne forsøker å ”pasifisere” barnet sitt. Denne profilen bør kunne overføres til nettet. Nettsider med spillversjoner av vitensenteraktiviteter bør fungere. I hvert fall i skolesammenheng hvor det meste blir moro i forhold til tradisjonell tavleundervisning.
Teknisk museums digitale tilbud bør speile dette behovet hos brukerne. Nettsidene bør bli et sted hvor en kan utløse den energien en sitter inne med, akkompagnert av latter og utrop. Det bør være mulig, men er meget ressurskrevende.Jeg tror nettaktivitetene med hell kan være krevende. Krevende i kraft å ha et mestringsnivå som ikke er for lavt. Da vil en føle genuin glede ved å lykkes. Ikke bare klikke seg fra bilde til bilde, men utfordres på veien. Gjerne i form av brukergrensesnitt fra spillverden.
Det er høy kompetanse på spillutvikling i Norge. Firmaet Funcom er verdensledende og det finnes høyere utdanningsveier innenfor emne. Dette er kompetanse museene og den offentlige kultursektoren bør benytte seg av. Spill er også kultur og troner på toppen ved siden av musikk og filmmediet. Det å selv måtte ta valg og umiddelbart få tilbakemelding gir stimulans. Vitensenteret i Bergen, Vil Vite, er godt i gang med løsninger hvor en kan bearbeide eksperimenter en har utført på senteret hjemme. Et stort skritt i riktig retning for å bevare nysgjerrigheten og ta med seg opplevelsene videre.
Aktivitetsnivået og mangfoldet på Norsk Teknisk Museum gjør museet konkurransedyktig i forhold til Kino, fotballkamper, konserter og tv-titting. Det er dette publikum vil ha og jeg tror nøkkelen til god formidling på nett ligger i å overføre denne mentaliteten.
Helge Høivik said,
September 2, 2009 at 9:36 pm
Jeg tror det er en god tanke å lage spillaktige innganger. Selv hra jeg jobbet litt med det vi på fint har kalt Gamelike Learning Objects (“GLOBs”) i skolesammenheng.
Kunne det være en ide å bygge videre på “merkevare”-ideen rundt dette – nominelt (som navn og symbol) og substansielt (som sammenhenger mellom det som skjer på nettet og det som skjer fysisk på museet)?
Som illustrasjon husker jeg dere hadde et opplegg på museet for å spille Hanoi-tårnet (Tower of Hanoi) med DIGRE trebrikker. Ungene mine syntes det var gøy med blandingen av fysisk samhandling og intellektuell utfordring. Spillet finnes jo også online (http://pedit.hio.no/pedit/appl/up/video/video_show_xl.php?FID=370&TID3=195).
Et annet opplegg som en av jentene mine har gledet seg mye over er “Forskerfabrikken” som folk på universitetet holder for 10-13-åringer noen kvelder om høst og vår. Kanskje dere også kunne lage en slik forskerfabrikk fysisk og online? Her blir museet en slags skole, men uten skolens basale “gramatikk” med timer og lekseplan…
Refleksjoner fra Haag – seminar om Europeana « En testblogg om 2.0 og kulturarv said,
September 20, 2009 at 7:40 pm
[...] foredrag fikk meg også å tenke på de 2 innlegg som Martin produsert om Norsk teknisk museums sjel og veien videre for hans prosjektutkast. Synes det er en [...]